Innhold i studiet
中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐etningen dekker de vitenskapelige fagomr?dene meteorologi, oseanografi, hydrologi og glasiologi. Disse fagfeltene beskriver n?kkelkomponenter i klimasystemet. Kunnskap om disse og hvordan de samvirkker, er sentralt for ? forst? utviklingen av jordens klima.
I arbeidet vil du bruke ulike typer data slik som observasjoner, modelldata eller satellittdata. Du kan ogs? utf?re feltarbeid eller labanalyser. Databehandling, inkludert numerisk analyse og modellering, maskinl?ring og visualisering er ogs? viktige verkt?y i arbeidet med en masteroppgave i denne studieretningen.
Meteorologi
Meteorologi er vitenskapen om atmosf?rens prosesser og fysikk. Du f?r innsikt i hvordan disse prosessene virker sammen med havet og landoverflaten for ? styre v?r og klima. Samfunnet er avhengig av n?yaktig v?rvarsling hver dag, og vi trenger inng?ende kunnskap om atmosf?riske prosesser for ? forst? og tilpasse oss klimaforandringer.
Ved Universitetet i Oslo bruker vi observasjoner og numeriske modeller til ? forst? prosesser i klimasystemet. Vi arbeider med modellering av atmosf?risk kjemi i relasjon til klimaendring og luftforurensing, skyfysikk og forholdet mellom aerosoler og skyer, turbulent blanding og grenselagsprosesser, i tillegg til numerisk v?rvarsling ved midlere og h?ye breddegrader.
Oceanografi
Oseanografi er l?ren om fysiske og dynamiske prosesser som virker i havet. Ved Universitetet i Oslo bruker vi observasjoner, modeller og teori for ? forst? havsirkulasjonen, b?de globalt, i v?re egne farvann og ved h?ye breddegrader. Vi driver numerisk modellering av havsirkulasjon og transportprosesser i havet (for varme, ferskvann, plastikk, oljes?l, plankton o.l.), utvikler analytiske modeller av spesifikke prosesser (fra storskala havstr?mmer til sm?skala turbulent blanding) og atmosf?re-hav-utvekslingsprosesser.
Et tett 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐 med Meteorologisk institutt gir oss tilgang til toppmoderne prognosemodeller for havsirkulasjon, havis og overflateb?lger. Vi bruker feltdata og satellittobservasjoner til ? st?tte teoretiske og numeriske modeller.
Hydrologi
Hydrologi er studiet av ferskvann i alle faser, mens det beveger seg gjennom det hydrologiske kretsl?pet, fra det treffer landoverflaten som nedb?r, til det f?res tilbake til havet – en prosess som kan ta timer eller ?r. P? sin vei kan det fordampe eller midlertidig lagres som sn? eller is, jord- og grunnvann, eller innsj?er og v?tmarker.
Ved Universitetet i Oslo fors?ker vi ? forst? de fysiske prosessene som styrer transporten av vann i det hydrologiske kretsl?pet og dets samspill med det st?rre milj?et.
Dette er ikke begrenset til de h?ye breddegrader, men inkluderer studier fra hydro-klimatologiske regioner rundt om i verden p? romlig skala som spenner fra plotskala til kontinental skala. S?rlig i fokus er virkningen av klimaforandring og menneskelig p?virkning p? vannforsyningen, det hydrologiske kretsl?pet og dets ekstremer (flom og t?rke). B?de avanserte statistiske metoder (inkludert maskinl?ring) og fysiskbasert modellering er viktige verkt?y i v?r analyse av observerte tidsserier, felt- og fjernm?lte data.
Hydrologisk kunnskap har en h?y samfunns?konomisk relevans, og vi jobber tett med andre fagomr?der, og med myndigheter og industripartnere.
Glasiologi
Glasiologi og krysof?riske studier tar for seg sn?, havis, isbreer, isflak, permafrost og sesongfrost. Vi arbeider spesielt med jordens kryosf?re og bruker feltm?linger til ? forbedre v?r forst?else av ulike prosesser. Vi tar ogs? for oss numeriske modeller for ? vurdere konsekvensene av klimaendringer.
Is i alle dens former spiller en viktig rolle i klima- og milj?endringer. Isen p?virker forholdet mellom atmosf?re og bakke, avrenning i elver og havniv?.
Minkende permafrost p?virker stabilitet i skr?ninger og karbonlagrene i bakken. Viktige temaer er permafrost i fjellomr?der, b?de i Norge og andre steder p? jorden, raskt tinende prosesser for?rsaket av isrik grunn, og karbonsyklusen i milj?er preget av permafrost.
Endringer i isbreer p?virker vannf?ring i elvene, fjord?kologi og havniv?et, langt utenfor de isdekkede omr?dene. Viktige forskningsomr?der er isbreenes massebalanse, isbredynamikk og deres koblinger til tilgrensende disipliner (?kologi, hydrologi og oseanografi).
Jobb og videre studier
Kandidater med denne bakgrunnen f?r vanligvis jobber innen forskning, datavitenskap, varsling, innen v?rtjenester, fornybar energi, vannressurser, tilpasning til klimaendringer, geofarer og sikkerhet.