Normer for undervisning, pensum og vurdering p? emner

Vedtatt av prodekanen for studier 14. mars 2008, endret 3. mai 2011, 21. november 2011, 2. februar 2018, 6. mai 2020.

Det er fastsatt egne bestemmelser om normene for undervisning i 2020 og v?rsemesteret 2021. 

1. Kunnskapsemner p? 10 studiepoeng

a) Kunnskapsemne med sluttvurdering

b) Kunnskapsemne med integrert vurdering

c) Kunnskapsemne med integrert og sluttvurdering

2. Ferdighetsemner p? 10 studiepoeng

a) Ferdighetsemner innen fremmedspr?kfagene

b) Ferdighetsemner innen andre fagomr?der

3. Veiledet lesing p? 10 studiepoeng (p? 3000- og 4000-niv?)

 4. Masteroppgaveemne

5. Prinsipper for bruk av normene ved emner p? 5 og 20 studiepoeng

6. Emner med praksis

HF tilbyr to typer emner med praksis, som begge har egne nettsider med r?d og normering:

a) Praksisemner p? HFs studieprogrammer

b) Fagemner med praksis p? Lektorprogrammet. 

I. Prinsipper og m?lsettinger for normering

1. Full utnyttelse av studie?ret. Studie?ret er p? 40 uker. Studietilbudets samlede arbeidsomfang skal v?re p? 1500 til 1800 timer pr ?r for heltidsstudenter fordelt p? organiserte l?ringsaktiviteter, selvstudium og eksamensforberedelser. Dette inneb?rer at en fulltidsstudent med oppgitt arbeidsomfang/arbeidsinnsats normalt skal kunne oppn? l?ringsutbytte og fullf?re p? normert tid. Emnebeskrivelsene skal vise hvordan studentene er aktivisert med undervisning, oppgavearbeid og selvstudium slik at det fyller hele denne tiden.
2. Tett oppf?lging av studentene. Bruk av undervisnings- og vurderingsformer som gir studentene fortl?pende tilbakemelding om faglig framgang, bevirker at studentene jobber jevnt og aktivt med studiene gjennom hele semesteret. Muntlige presentasjoner og skriftlige arbeider, individuelt og i grupper, skal sikre at studentene opparbeider kompetanse i faglig kommunikasjon, argumentasjon og Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö.
3. Vurderingsformer med god l?ringseffekt. Vurderingsformer skal ha l?ringseffekt gjennom tilbakemeldinger om faglig framgang og en jevn arbeidsfordeling gjennom semesteret. B?de integrert vurdering og sluttvurdering med kvalifisering ivaretar dette m?let.
4. God sammenheng mellom l?ringsm?l, undervisning, pensum og vurdering. Emnebeskrivelsene m? vise hvordan sammenhengen mellom disse ivaretas p? en pedagogisk form?lstjenlig m?te. Muntlig eksamen b?r f?rst og fremst brukes der muntlige ferdigheter er et l?ringsm?l, og ikke bare et rent instrument for kunnskapskontroll.
5. Rimelig fordeling av arbeidsmengden mellom emnene. At emnene undervises parallelt, inneb?rer at fulltidsstudenten f?lger flere, vanligvis tre, emner samtidig. Det er derfor viktig at kravet til arbeidsinnsats p? det enkelte emne er rimelig sett fra studentens st?sted. En st?rre arbeidsinnsats enn emnest?rrelsen tilsier, kan medf?re at studentene ikke f?r gjennomf?rt det antall studiepoeng de normalt skal avlegge i henhold til normert studieprogresjon. Normene for pensum og vurdering er derfor maksimumsnormer.
6. Variasjon i undervisnings- og vurderingsformer. Studentene skal m?te et variert utvalg av undervisnings- og vurderingsformer i l?pet av studiene. Dette b?r realiseres ogs? innenfor de enkelte emnegrupper for eksempel slik at studentene p? 2000- og 3000-niv? har semesteroppgaver, hjemmeeksamener eller mappe som vurderingsgrunnlag, mens skoleeksamen med kvalifisering i st?rre grad benyttes p? begynneremner p? 1000-niv?.

II. Beskrivelse av undervisningsformer

Det er fastsatt egne bestemmelser om normene for undervisning i 2020 og v?rsemesteret 2021.

De tre vanligste undervisningsformene er:

A) Forelesninger der fagl?rer f.eks. gir en gjennomgang av pensumlitteraturen med adgang til sp?rsm?l og kommentarer til og fra salen. Forelesninger er alltid offentlige.

B) Studentaktive undervisningsformer (kan ogs? omfatte nettsamlinger, flipped classroom (omvendt undervisning), rollespill og case-arbeid):

1. Seminarundervisning som er en kombinasjon av pensumgjennomgang og studentaktiviteter og der slike aktiviteter spiller en framtredende rolle. For ? sikre m?lsettingen om tettere oppf?lging skal hvert seminar normalt ikke ha mer enn 25 aktive studenter til stede gjennom hele semesteret.
2. Gruppeundervisning som best?r av student?velser ledet av l?rer og uten elementer av tradisjonell forelesning. For ? sikre m?lsettingen om tettere oppf?lging skal hver gruppe normalt ikke ha mer enn 25 aktive studenter til stede gjennom hele semesteret.

III. Beskrivelse av pensumtyper

Et emne p? 10 studiepoeng har til disposisjon en tredjedel av studentens arbeidstid i semesteret for deltakelse i undervisning og for egen l?ring. Tiden til disposisjon (dvs. fratrukket tiden brukt p? undervisning og ev. praksis) bestemmer pensumets omfang. En tommelfingerregel er at pensum normalt ikke b?r overskride 1000 sider p? et 10 sp. emne. Det skilles mellom fire pensumtyper:

• Allmennfaglige tekster gir oversikt over de empiriske omr?dene som faget beskjeftiger seg med. Leses allmennfaglige tekster p? et fremmedspr?k som et ledd i spr?kl?ringen, kan omfanget v?re som for teoretiske tekster.
• Teoretiske tekster presenterer teorier og metoder som benyttes i analysen av det empiriske materialet, samt fagets grunnlagsproblemer og vitenskapsteori. Et teoretisk pensum vil som regel ha et mindre omfang enn et allmennfaglig pensum.
• Kilde-/originaltekster utgj?r en viktig pensumtype innen litteratur- og spr?kfagene, men ogs? innen fag som filosofi, id¨¦historie og religionshistorie. Omfanget av kilde-/originaltekster avhenger av hvor vanskelige tekstene er, om de er teoretiske eller litter?re, og om de leses i oversettelse eller p? originalspr?ket. Ved lesning av litter?re tekster kan sidetallet overskride 1000.
• Omfanget av pensum i digitale medier, f.eks. i form av video, podcast, nettsidetekster osv., m? beregnes utfra tiden studentene forventes ? bruke p? ? tilegne seg innholdet.

IV. Beskrivelse av vurderingsformer

I) Kvalifiseringsoppgave er en obligatorisk aktivitet som ikke inng?r i grunnlaget for karakterfastsettelsen og derfor heller ikke i eksamensordningen. Det dreier seg om mindre skriftlige eller muntlige oppgaver underveis av samme type som beskrevet under II) Vurdering/eksamen.

Slike oppgaver vurderes ikke med karakter, men gis godkjent eller ikke godkjent. Et visst antall kvalifiseringsoppgaver kan kreves godkjent for at studenten skal kunne framstille seg for eksamen.

Kvalifiseringsoppgaver kan benyttes p? emner med integrert vurdering og b?r benyttes p? emner med sluttvurdering.

P? masteroppgaveemner kan man benytte kvalifiseringsoppgaver som deltakelse p? et mindre oppgaveseminar og/eller muntlig framlegg.

Hver enkelt kvalifiseringsoppgave som kreves godkjent for ? g? opp til eksamen p? emnet, b?r registreres separat i Felles Studentsystem slik at studentene f?r bedre oversikt i Studentweb. Samling av flere likeartede mindre oppgaver kan likevel registreres samlet. ?nsker man ? bruke Inspera, m? hver enkelt kvalifiseringsoppgave registreres separat.

Kvalifiseringsoppgave som intern pr?ve i klasserommet m? foreg? i undervisningstiden og kan ikke v?re digital p? egne b?rbare datamaskiner. Pr?ven kan ikke vare lenger enn 60 minutter slik at de som har rett p? tilrettelegging i form av ekstra tid, normalt 30 minutter, kan fortsette pr?ven i andre undervisningstime. En slik pr?ve administreres av instituttet og kan ikke involvere eksamensvakter fra UiO sentralt eller fakultetet.

For mer detaljerte opplysninger om obligatoriske aktiviteter, se egen nettside.

II) Vurdering/eksamen er betegnelser p? den pr?ving som ligger til grunn for karakterfastsettelse. Summen av de vurderingsformene man benytter p? et emne, utgj?r samlet sett emnets eksamensordning.

Flere av vurderingsformene nedenfor egner seg for gruppeeksamen. Se fakultetets nettside med r?d og regler for Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö i team og gruppeeksamen.

Man kan p? emner p? 10 og 20 studiepoeng ha inntil to eksamensdeler med ulike vurderingsformer. Omfanget av hver eksamensdel m? reduseres slik at summen av dem ikke omfatter en st?rre arbeidsmengde enn ved ¨¦n vurderingsform p? emnet. Brukes to skriftlige vurderingsformer, skal samlet sideantall ikke v?re mer enn 15 p? et 10 sp emne. Sideantallet kan fordeles p? eksamensdelene i forhold til vektingen av delene.

P? et 10 studiepoengsemne er eksempler p? slik reduksjon:

• Kombineres muntlig med en form for skriftlig eksamen, halveres sideomfanget av skriftlige eksamensarbeider, og skoleeksamen er p? 2 timer.
• Kombineres skoleeksamen med semesteroppgave eller hjemmeeksamen, er skoleeksamen p? 2 timer, og sideomfanget av skriftlige hjemmearbeider halveres.

Skoleeksamen kan brukes bare en gang p? et emne uansett sp-st?rrelse. Skoleeksamen legges til eksamensperioden ved semesterslutt.

Inneholder et kunnskapsemne integrert vurdering som eksamensdel, regnes emnet som kunnskapsemne med integrert vurdering mht. undervisningsomfang.

Hver eksamensdel m? v?re vektet. Samlet karakter skal regnes ut automatisk i FS. Ingen eksamensdel kan vektes til mindre enn 30 % da en slik vekting knapt vil gi karakterutslag. Begge eksamensdeler m? v?re best?tt i samme semester for at samlet resultat skal v?re best?tt.

Karaktervektingstabell (pdf) (obs: to sider)

a) Sluttvurdering

Sluttvurdering vil si at studentene ikke f?r veiledning/tilbakemelding p? eksamensarbeidet, og at eksamen vanligvis holdes etter at undervisningen er ferdig for semesteret.

Skoleeksamen er en oppsummerende slutteksamen arrangert som en skriftlig pr?ve under anonymitet og med eksamensvakter. Den foreg?r til andre tidspunkter enn undervisningen. Maks lengde er 4 timer. Slike eksamener skal normalt v?re digitale og avholdes i UiOs egne lokaler for skoleeksamener.

Muntlig eksamen skal telle som en selvstendig eksamen, enten alene eller som en vektet eksamensdel. Justerende muntlig er bare tillatt p? masteroppgaveemner, og hele karakterskalaen kan benyttes ved justeringen. Ikke etterpr?vbar muntlig eksamen krever to sensorer og er en ressurskrevende vurderingsform; man b?r overveie om muntlig kompetanse kan pr?ves ved bruk av muntlig kvalifiseringsoppgave.

F?lgende varianter av muntlig eksamen kan benyttes:

• Muntlig, ikke etterpr?vbar eksamen er en dialogisk pr?ving av ferdigheter og/eller kunnskap av maksimalt 30 minutters varighet. Den er normalt offentlig og gjennomf?res med to sensorer til stede.
• Muntlig, etterpr?vbar eksamen i spr?klaboratorium kan benyttes p? ferdighetsemner. Dette er ikke en offentlig eksamen, og etterpr?vbarheten gj?r at det ikke er krav om to sensorer. B?de taleferdigheter og auditiv forst?else kan testes. Studentenes tale tas opp og vurderes. 
• Muntlig ikke etterpr?vbar presentasjon er en presentasjon av inntil 30 minutters varighet. Frav?ret av etterpr?vbarhet medf?rer at den skal bed?mmes av to sensorer. Den er normalt offentlig.
  • Muntlig framlegg er en ikke dialogisk eksamen med mulighet for sp?rsm?l fra kommisjonen etterp?. Studenten velger tema eller tema oppgis senest fire virkedager (l?rdag ikke medregnet) f?r framlegget skal holdes. Hva studenten skal levere til kommisjonen f?r framlegget, m? framg? av emnebeskrivelsen.
  • Pr?veforelesning er en mer formell variant av muntlig presentasjon, som vanligvis annonseres for publikum. Forelesningen og sp?rsm?l skal til sammen ikke vare lenger enn 45 minutter. Kandidaten leverer ikke manuskript, men m? levere kopi av disposisjon og liste over benyttede kilder og sekund?rlitteratur, samt annet materiale som brukes (f.eks. lysark, slides), til eksamenskommisjonen. Tema oppgis senest fire virkedager (l?rdag ikke medregnet) f?r forelesningen skal holdes. Det er adgang for kommisjonen og andre til ? stille kandidaten sp?rsm?l relatert til forelesningen etter at forelesningen er avsluttet. N?r det gjelder omfanget av sp?rsm?l fra sensorene, b?r kandidatene p? samme emne behandles mest mulig likt.

Hjemmeeksamen er en skriftlig oppgave som studentene arbeider med innenfor oppgitte tidsrammer, som regel mot slutten av semesteret. Oppgavens tema er oppgitt eller godkjent av emneansvarlig l?rer. Parallell undervisning i flere emner gj?r hjemmeeksamen til en heller upraktisk vurderingsform for studenter som f?r flere hjemmeeksamener samtidig. For ? unng? at denne vurderingsformen tar uforholdsmessig mye tid fra andre emner som studenten arbeider med, er varigheten begrenset til 72-78 timer mellom oppgavens utlevering og besvarelsens innlevering, ikke medregnet l?r-, s?n-, hellig- eller h?ytidsdag. P? et 10 sp. emne skal oppgaven ikke v?re lenger enn 15 sider (¨¤ 2300 tegn uten mellomrom per side). Instituttet kan selv i emnebeskrivelsen fastsette et minimumsomfang og ev. et lavere maksimumsomfang enn normene ?pner for.

Hjemmeeksamen i Inspera p? 2-6 timer. N?r man tillater alle hjelpemidler, kan en slik eksamen v?re ? foretrekke fremfor skoleeksamen. For ? begrense kandidatenes mulighet for Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö med andre vil den mest naturlige eksamensoppgaven v?re en skriveoppgave (essay eller lignende). Oppgaveteksten(e) b?r v?re utformet slik at de minimerer sjansen for plagiat og hjelp fra andre, f.eks. tar utgangspunkt i et dagsaktuelt tema i en video- eller lydcase. ?nsker man ? gi flere kortere oppgaver, ev. bruke flervalgspr?ve, b?r antall sp?rsm?l fylle tiden kandidaten har til disposisjon slik at det ogs? i dette tilfellet blir vanskelig ? Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼöe med andre. I tillegg kan oppgavene lages i seksjoner, med tilfeldig uttrekk av oppgaver fra hver seksjon eller presentasjon av oppgavene i tilfeldig rekkef?lge.

b) Integrert vurdering

Integrert vurdering vil si at studenten har f?tt veiledning/tilbakemelding p? eksamensarbeidet i l?pet av semesteret.

Semesteroppgaver er en skriftlig oppgave som studentene arbeider med gjennom hele semesteret fram til en p? forh?nd angitt leveringsfrist. Oppgavens tema er oppgitt eller godkjent av emneansvarlig l?rer. P? et 10 sp. emne skal oppgaven ikke v?re lenger enn 15 sider (¨¤ 2300 tegn uten mellomrom per side). Instituttet kan selv i emnebeskrivelsen fastsette et minimumsomfang og ev. et lavere maksimumsomfang enn normene ?pner for.

Mapper skal inneholde minst to skriftlige/etterpr?vbare arbeider. Samlet sett m? omfanget av eksamensarbeider p? et emne med mappevurdering i medg?tt tid og antall sider ikke v?re st?rre enn p? et emne av samme studiepoengsomfang med annen vurderingsform.

Alle typer kvalifiseringsoppgaver/obligatoriske aktiviteter kan brukes p? emner med mappevurdering.

Mappen best?r av alle eller noen av arbeidene studenten har gjort. Inneholder mappen utvalgte arbeider, st?r studenten selv for utvalget. Arbeidene i mappen gis ikke karakter hver for seg og vektes ikke, men utgj?r samlet grunnlaget for karakterfastsettelse ved slutten av semesteret. Ved semesterstart m? studentene informeres om hva slags form arbeidene i mappen skal ha (essays, resymeer osv.) og om hvilket sideomfang de enkelte delene skal ha. Studenten leverer arbeidene i mappen samlet og kan jobbe videre fram mot innleveringstidspunktet med arbeider han/hun skrev tidligere i semesteret. 

Mapper kan v?re en eksamensdel. Vil man kombinere mappe med f.eks. muntlig eksamen, m? mappe og muntlig eksamen v?re vektede eksamensdeler.

Masteroppgaver p? 30 og 60 studiepoeng har et maksimumsomfang p? henholdsvis 50 og 100 sider (¨¤ 2300 tegn uten mellomrom). Instituttet kan selv i emnebeskrivelsen fastsette et minimumsomfang.

V. Beskrivelse av emnetyper

Prinsippet om sammenheng mellom l?ringsm?l, undervisning og vurderingsform, har v?rt et sentralt punkt i bestemmelsen av emnetypene. Med hensyn til l?ringsm?l kan de aller fleste emner ved HF inndeles i to hovedkategorier:
- kunnskapsemner
- ferdighetsemner.
Inndelingen beskriver s?ledes ikke forskjeller mellom fagomr?der: Hver type omfatter emner fra flere fagomr?der, og samme fagomr?de vil ha emner innenfor flere typer.

1. Kunnskapsemner
Kunnskapsemner kjennetegnes ved at studentene forventes ? tilegne seg en bestemt mengde kunnskaper samt en metode eller refleksjonsform, og vurderingen skal vise at studentene har tilegnet seg kunnskapene og kan reflektere over dem. De fleste emnene ved fakultetet er av denne typen - s?rlig innen fagomr?der som for eksempel filosofi, historie, litteraturvitenskap og id¨¦historie, men ogs? innen spr?kfagene p? videreg?ende niv?. Kunnskapsemner kan deles i to undergrupper: med sluttvurdering eller med integrert vurdering.

a) Kunnskapsemne med sluttvurdering
Undervisningen gis i form av seminarer eller forelesninger kombinert med studentaktive undervisningsformer. Emnetypen krever relativt mye l?rerforberedelse til undervisningen og til tilbakemeldinger p? kvalifiseringsoppgaver. Pensumomfanget bestemmes f?rst og fremt av tekstenes vanskelighetsgrad. Vurderingen har som m?lsetting ? teste studentenes forst?else av pensum. Sluttvurdering b?r benyttes sammen med forutg?ende kvalifiseringsoppgave(r) og s?rlig pr?ve i hvilken grad studentene behersker de deler av pensum som ikke er blitt behandlet i kvalifiseringsoppgaver.

b) Kunnskapsemne med integrert vurdering
Undervisningen gis i form av seminarer eller forelesninger kombinert med studentaktive undervisningsformer pluss individuell oppf?lging. Studentenes skriveprosess (semesteroppgave, prosjektarbeid, mappe) er en vesentlig del av undervisningsopplegget. Studentene veksler mellom oppgaveskriving og kommentering av hverandres arbeid og er slik en ressurs i l?ringsprosessen. L?reren initierer, kommenterer og oppsummerer oppgaver og diskusjoner, samt legger til rette for kontakt og samhandling mellom studentene. Mye av l?rerens arbeidsinnsats best?r av tilbakemeldinger til studentene. Da studentene normalt ikke pr?ves i et felles pensum, kan pensumlister derfor ofte erstattes av leselister som studentene henter stoff fra i arbeidet med sine oppgaver. Presis informasjon om kravene til innleverte arbeider og om omfanget av veiledningen som gis, m? v?re tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

2. Ferdighetsemner
Emnetypen kjennetegnes ved at den har praktiske eller teoretiske ferdigheter som et sentralt l?ringsm?l. Dette forutsetter ofte andre vurderingsformer enn oppgaveskriving. Emnene er undervisningsintensive ettersom det kreves at studentene f?r muligheter til ? ?ve og bli korrigert. Hvis ferdighetsemnene prim?rt fungerer som kvalifisering for videre studier, anbefales karakterene best?tt/ikke best?tt.

a) Ferdighetsemner innen fremmedspr?kfagene
Ferdighetsemner i fremmedspr?k er emner som p? basis av kunnskaper og innsikt har opp?velse av muntlige eller skriftlige praktiske spr?kferdigheter som viktig l?ringsm?l. Emnene er undervisningsintensive, foreg?r i stor grad i grupper, krever tett oppf?lging av studentene og tilbakemelding i form av retting og kommentarer som ledd i l?ringsprosessen. Pensum kan v?re redusert i forhold til rene kunnskapsemner. Siden det er den spr?klige sluttkompetansen som er m?let, vil sluttvurdering, enten i form av skoleeksamen eller muntlig eksamen, v?re hensiktsmessige vurderingsformer.

b) Ferdighetsemner innen andre fagomr?der
Denne emnetypen omfatter sv?rt ulike emner. Emner med praktiske ferdigheter som sentralt l?ringsm?l finnes innenfor fagomr?der som konservering, medievitenskap og musikkvitenskap med undervisning i form av gruppe?velser, workshops og laboratorie?velser. Noen emner i musikkvitenskap gir individuell undervisning. Emner med teoretiske ferdigheter som sentralt l?ringsm?l finnes innen fagomr?der som lingvistikk og filosofi der studentene l?rer ? beherske et spesielt teoretisk verkt?y.

3. Veiledet lesing
Denne emnetypen tilbys bare p? 3000- og 4000-niv?. Den kan brukes for ? gi en viss oversikt eller fordypning innen omr?der med s? f? studenter at det ikke er rimelig ? gi ordin?r undervisning.

Det enkelte emnet defineres f?rst og fremst av pensumlisten som fastsettes av en fagl?rer, som ogs? forsikrer seg om at pensumet ligger utenfor studentens tidligere pensumlitteratur. Ettersom studentene ikke f?lger regul?r undervisning i denne typen emner, kan pensum ha st?rre omfang enn angitt i beskrivelsen av pensumtyper. Alle vurderingsformer kan benyttes. Brukes sluttvurdering, m? studentene forberedes p? vurderingsformen i undervisningen/veiledningen.

Veiledet lesning kan ikke utgj?re mer enn 10 sp i en bachelorgrad og 20 sp i en mastergrad. Emner som i utgangspunktet ikke er definert som veiledet lesning i emnebeskrivelsen, kan ikke omgj?res til veiledet lesning f.eks. hvis f? studenter melder seg.

4. Masteroppgavemne
Masteroppgaveemner kan sees som en variant av typen kunnskapsemne med integrert vurdering. Til dette emnet knyttes det ikke annen undervisning enn veiledning. Kvalifiseringsoppgaver som deltakelse p? et mindre oppgaveseminar og/eller muntlig framlegg kan brukes. Det anbefales imidlertid sterkt at alle masterprogrammer og -studieretninger tilbyr skriveseminarer hvor studentene kan f? diskutert prosjektskisser og utkast til masteroppgaven.