TFF4275 – Kunst, religion og tro

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Kan kunst l?re oss noe om religion og om tro, og dermed ogs? om det ? v?re menneske – i tidligere tider og i dag? Det blir ofte tatt for gitt at religion og tro, det betyr enten bestemte meninger eller en bestemt moral, eller helst begge deler. I emnet ?Kunst, religion og tro? vil vi anlegge et videre perspektiv p? religionens uttrykksformer og sp?rre hvilken betydning bilder, skulpturer, bygninger og arkitektur kan ha som religi?st uttrykk og som en m?te ? fortolke livet p?. Emnet tar studentene med p? en reise som g?r fra Det gamle testamente og tidligkristen kunst, via renessansens kunstneriske formulering av det moderne verdenssynet og barokkens forf?rende kunst, frem til kunstuttrykk i v?r egen tid. M?let er ? kunne diskutere hvordan kunst og arkitektur reflekterer menneskets grunnvilk?r, gir tilgang til en religi?s verden og sier oss noe om troens egenart og innhold.

Siden antikken har mennesket brukt bilder til ? forst? sitt liv og sin plass i verden. Slik var det ogs? i tidlig kristen tid og under utviklingen av et kristent bildespr?k. Kirkerom og kirkekunst er blitt brukt til ? formidle den kristne tro og fortolke allmenne livserfaringer. Derfor vil kjennskap til kristendom og kristen billedtradisjon gi viktig kulturell kompetanse for ? forst? kunsten, og troen gjennom kunsten. Men religi?se bilder har ogs? skapt strid, og innenfor den protestantiske tradisjon har man ofte v?rt skeptisk til bruken av bilder i religi?s sammenheng. Vi skal se n?rmere p? grunnene til dette.

I dag har kunsten for lengst frigjort seg fra kirken og kristendommen som kunstnerisk oppdragsgiver. Men kunsten er ikke av den grunn blitt mindre viktig som et medium vi kan bruke til ? forst? oss selv og v?r plass i verden. Kunsten kan fremdeles si oss noe om menneskelivets grunnvilk?r. Samtidig er bildet ogs? blitt demokratisert, for s? vidt som alle og enhver i dag kan lage selv-fortolkende bilder selv. Vi lever i selfienes tid. Er bildet blitt viktigere enn ordet?

Imidlertid lages det ogs? ny kirkekunst og arkitektene lager stadig nye kirker og kirkerom. Dermed blir religion og tro ogs? fortolket p? nytt. Dialogen mellom tradisjonelle uttrykksformer for tro og religi?sitet og dagens uttrykksformer vil derfor spille en viktig rolle i emnet, ikke minst gjennom et inng?ende arbeide med flere konkrete verk, bilder og bygninger.  

Emnet best?r av forelesninger, en ekskursjon til et utvalg moderne kirker i Oslo og en studietur til Roma i uke 14. Den som ?nsker ? ta emnet uten studieturen til Roma, velger TFF 4270, som gir 10 studiepoeng.

Studieturen er lagt til Roma fordi denne byen, kjent b?de som ?den hellige stad? og ?den evige by?, har v?rt et senter for kristen historie og kunst siden Peter og Paulus’ martyrier her. Byen rommer fortsatt noen av kristendommens eldste og viktigste bilder og bygninger. I Roma vil vi unders?ke hvordan tro og livsfortolkning medieres gjennom artefakter, bilder og kirkebygg, fra sarkofagene i Vatikanmuseet og d?pskapellet i Laterankirken til Berninis arkitektur og Caravaggios malerier.

Hva l?rer du?

Studentene skal ogs? f? kunnskap om:

  • sentrale problemstillinger knyttet til kunstens rolle i den kristne tradisjonen
  • rollen som bilder og utforming av rom har for livstolkning og selvforst?else
  • hvordan kjennskap til det religi?se billedspr?k kan v?re en n?kkel til ? forst? samtidskunsten
  • p? hvilke m?ter kunstuttrykk, rom og artefakter kan v?re medier for formidling i skole og kirke

Videre skal studenten l?re:

  • ? kritisk dr?fte historiske verker og samtidskunst opp mot sp?rsm?l om liv og l?re
  • ? reflektere faglig over estetiske uttrykk som befinner seg i n?rmilj?et
  • skriftlig og muntlig formidling av faglig refleksjon over forholdet mellom kulturelle uttrykk og tro

Opptak og adgangsregulering

Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.

Undervisning

Obligatoriske aktiviteter

Det kreves 80 % obligatorisk tilstedev?relse p? undervisningen.

To skriftlige innleveringer. Innleveringene m? v?re godkjent for ? kunne g? opp til eksamen.

Innleveringene danner grunnlaget for oppgavene som skal leveres i mappen

Eksamen

Mappeinnlevering og muntlig.

Mappen skal inneholde to oppgaver, hver p? ca. 2500 ord.

Det gis én samlet karakter. 

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.

Tilrettelagt eksamen

S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng
20
Niv?
Master
Undervisning
V?r 2016
Eksamen
V?r 2016
Undervisningsspr?k
Norsk

Kontakt

TF-infosenter