JUS2111 – Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Emnet best?r av f?lgende fagomr?der:
- Statsforfatningsrett (10 stp)
- Folkerett (5 stp)
- Internasjonale menneskerettigheter?(5 stp)
Emnet gir grunnleggende forst?else av fagomr?dene som inng?r: statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter. Det er flere forbindelser mellom fagomr?dene:
Statsforfatningsretten behandler de grunnleggende rettsreglene og prinsippene om stats- og rettssystemet internt i Norge og om dets forhold til det internasjonale samfunnet, derunder statsmaktenes forhold til hverandre og det konstitusjonelle rettighetsvernet.
Folkeretten handler prim?rt om rettsforholdet mellom stater og om rettsforholdet til internasjonale organisasjoner. Enkelte deler av folkeretten handler om rettigheter og plikter for individer og grupper, slik de f?lger av internasjonale konvensjoner og av internasjonale rettsdannelser for ?vrig.
Det internasjonale rettighetsvernet som behandles i faget internasjonale menneskerettigheter bygger p? folkerettslige traktateter (konvensjoner). De internasjonale menneskerettskonvensjonene omfatter b?de sivile, politiske, ?konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Mange av de internasjonale konvensjonene er gjort til del av Grunnloven og nasjonal lovgivning.
Ogs? p? andre m?ter er det tette forbindelser mellom statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter. Det skyldes blant annet at statens folkerettslige forpliktelser i stor grad bygger p? beslutninger i kraft av den nasjonale konstitusjonen, at statens forpliktelser etter folkeretten p? ulike m?ter er av stor betydning i nasjonal rett, og at flere av de grunnlovfestede rettighetene har blitt utformet med de internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter som forbilder. Enkelte temaer blir ber?rt i b?de fagene statsforfatningsrett og folkerett, s? som statsterritoriets utstrekning og rettslige betydning og de nasjonale myndighetenes jurisdiksjon i og utenfor territoriet, inkludert p? havet. Det er ogs? temaer som blir ber?rt i alle tre fag, s? som tolkningen av rettighetsbestemmelser og sp?rsm?l om hvilken betydning ulike konvensjoner om menneskerettigheter har i nasjonal rett.?
De tre fagomr?dene i emnet gir mulighet for ? se sammenhenger og forskjeller mellom intern norsk rett, europeisk og internasjonal menneskerettighetsbeskyttelse og alminnelig folkerett.
Emnet har flere forbindelser til emnet JFEXFAC04 - Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant. P? den ene siden blir stoffet til examen facultatum illustrert og levendegjort gjennom studiet av statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter. Dette gjelder i s?rdeleshet den rettsfilosofiske delen av examen facultatum, men ogs? stoffet om rettens forhold til noen nyere trekk ved samfunnsutviklingen, om profesjonsetiske perspektiver og om spr?k- og argumentasjonsteori blir lettere ? f? grep p? s?fremt stoffet blir satt i forbindelse med konkrete rettsregler i statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter. P? den annen side berikes studiene av statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter av de refleksjoner, samfunnstrekk og perspektiver som blir presentert i stoffet til examen facultatum.
Det er en n?r forbindelse mellom dette emnet og JUS2211 - Forvaltningsrett og E?S-rett, som tilbys i p?f?lgende semester av jusstudiet. Kjennskap til og forst?else for reglene som behandles i statsforfatningsretten, er p? mange m?ter en forutsetning for ? sette rettsreglene i (s?rlig) den alminnelige forvaltningsrett inn i sin rette faglige kontekst. Samtidig er ogs? folkerett en forutsetning for forst?else av E?S-retten, og dens rammer for alminnelig forvaltningsrett, og spesiell forvaltningsrett, som milj?rett og velferdsrett. Det er klare linjer mellom internasjonale menneskerettigheter og E?S-rett. B?de EU- og E?S-retten inneholder regler som ber?rer menneskerettslige problemstillinger. Menneskerettigheter, slik de f?lger b?de av Grunnloven og av internasjonale konvensjoner, setter dessuten grenser forvaltningens virksomhet og er dermed av betydning for b?de generell og spesiell forvaltningsrett.
Hva l?rer du?
Opptak til emnet
Emnet inng?r i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master – 5 ?r). Du s?ker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.
For ? delta p? emnets kurs-/seminarundervisning m? du s?ke om plass via Studentweb innen gitte frister.
Obligatoriske forkunnskaper
- Best?tt eksamen i EXPHIL03 – Examen philosophicum
- Best?tt eksamen i JUS1111 – Privatrett I
Anbefalte forkunnskaper
Gjennomf?rt JUS1211 – Privatrett II
Overlappende emner
- 20 studiepoeng overlapp med JUR2000 – 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt).
- 20 studiepoeng overlapp med JUROFFG – Offentlig rett grunnfag (nedlagt).
- 20 studiepoeng overlapp med JUROFFG – Offentlig rett grunnfag (nedlagt).
- 20 studiepoeng overlapp med JUR2000P – Privatisteksamen i 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt).
- 5 studiepoeng overlapp med EURO2100 – E?S-regelverket; innhold og betydning for nasjonal handlefrihet (nedlagt).
- 5 studiepoeng overlapp med EURO2101 – E?S-regelverket; innhold og betydning for nasjonal handlefrihet (nedlagt).
Undervisning
Forelesninger, kurs og oppgavegjennomgang.
Emnet inneholder obligatoriske arbeidskrav i form av en prosedyre?velse og deltakelse p? kurs for kildes?k i folkerett og menneskerettigheter. Gjennomf?rt og godkjente arbeidskrav er en forutsetning for ? kunne g? opp til eksamen i emnet.
Les mer om obligatorisk undervisning
Obligatorisk undervisning er konsentrert til en kortere periode.
Tidligere godkjente obligatoriske arbeidskrav p? emnet JUS2111 foreldes ikke.
Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen
Se programbeskrivelse for Rettsvitenskap (jus) (master – 5 ?r) om gjentak av obligatorisk undervisning som ikke er godkjent, eller etter stryk ved eksamen.
Eksamen
Emnet har 6 timer skriftlig skoleeksamen.
Obligatoriske arbeidskrav m? v?re godkjent f?r man kan framstille seg til eksamen (evt. f?r sensur gis). Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav foreldes ikke.
Eksamenstema kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskaper.
Hjelpemidler til eksamen
Emnet har digitale hjelpemidler i Lovdata Pro eksamensmodus.
Det kan medbringes inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av spr?k/m?lform. Innarbeidelser er ikke tillatt.
Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.
Eksamensspr?k
Eksamensoppgaven er p? norsk. Du kan svare p? norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Ta eksamen p? nytt
- Egne regler for gjentak av allerede best?tt eksamen for studenter p? masterstudiet i rettsvitenskap
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.