UiO og den norske selvstendigheten

I 1811 ga danskekongen opp motstanden mot det han trodde ville bli en politisk separatistinstitusjon. Han fikk rett – universitetet fikk en uvurderlig betydning for Norges frigj?ring.

Illustrasjon: Hanne B. Utigard, UiO

Allerede i 1768 lanserte Biskop Gunnerus en plan om et eget universitet i Norge. Gunnerus tenkte at selv om Norge var rikt p? naturressurser, ville landet v?re d?mt til fattigdom og utenlandsk dominans uten et eget universitet. Gunnerus bekymret seg for at man m?tte til Danmark for ? kj?pe det enkleste utstyr, selv n?r man bare skulle sette opp en vindm?lle. Universitetet skulle gj?re at Norge kunne ha sin egen akademiske ekspertise, og slik bli selvberget i st?rre grad. Gunnerus var forut for sin tid, og de politiske forholdene tillot ikke at forslaget hans ble gjennomf?rt.

Kong Fredrik ga opp motstanden

F?rst i 1811 ble det avgjort at Norge skulle f? sitt f?rste universitet, etter en vellykket kampanje som hadde f?rt til at Kong Fredrik den 6. av Danmark ga opp motstanden mot ? etablere universitet i Norge. I 1813 ?pnet Det Kongelige Fredriks universitet i Christiania, som den gang var en liten provinsby i et land uten hovedstad. Bare et ?r senere ble forholdene dramatisk endret. Norge erkl?rte seg selvstendig og vedtok sin egen grunnlov i 1814.

Bidro til ? sikre selvstendighet

Dessverre varte ikke uavhengigheten lenge. Ved Kielfreden etter Napoleonskrigene ble kongen av Danmark-Norge tvunget til ? avst? Norge til kongen av Sverige. Norge hadde n? likevel egen grunnlov, egen regjering og eget universitet. Det nye universitetet ble en n?kkelinstitusjon som bidro til ? sikre nordmennene politisk og kulturell uavhengighet innenfor unionen med Sverige, der nordmennene fryktet ? bli overkj?rt av svenskene. Eget universitet ble etter hvert et viktig symbol p? voksende nasjonalf?lelse.

Bygde den nye eliten

Hovedfunksjonen til universitetet ble ? utdanne en ny elite av embetsmenn. Den suverene staten – om enn i union med Sverige – beh?vde utdannede folk til ? lede den. Ikke bare som embetsmenn, men ogs? som stortingsrepresentanter og ministre. Og det hastet!

Sentral i nasjonsbyggingen

Universitetet ble sentrum for kartleggingen av landet, av landets kultur, spr?k, historie og folkekultur. Universitetets folk tok p? seg l?sningen av en lang rekke praktiske oppgaver som var n?dvendige for ? bygge ut den infrastrukturen som et moderne samfunn krevde. Etter at unionen med Sverige var over i 1905, ble universitetet viktig for ? utdanne vitenskapelig skolerte menn og kvinner til ? fylle oppgavene som eksperter i et samfunn som la stadig st?rre vekt p? ? sikre alle dets innbyggere et liv i trygghet og verdighet. Utdannelse, helsepleie og planmessig forvaltning var fagomr?der som hentet sin kompetanse fra universitetet som inntil 1946 var det eneste i landet. Navnebyttet til Universitetet i Oslo skjedde i 1939.

Artikkelserie

Denne artikkelen er den f?rste i en serie artikler om 200-?rsjubilanten Universitetet i Oslo og betydningen institusjonen har hatt for det norske samfunnet.

Av Cecilie Gr?nntun
Publisert 6. juni 2011 15:22 - Sist endret 10. juli 2019 13:09