- Valg- og valgkamper f?r oss til ? reflektere over samfunnssp?rsm?l, som er viktige for oss personlig og som bidrar til ? holde demokratiet friskt. For ? f? eierskap til det politiske systemet er det viktig ? benytte stemmeretten, sier Carl Henrik Knutsen, demokratiforsker og professor i statsvitenskap.
I h?st la han, sammen med andre forskere ved UiO fram en tilstandsanalyse av det norske demokratiet p? oppdrag av Kommunal og distrikts-departementet.
- Det er viktig ? sp?rre seg om hva slags demokrati vi vil f?, dersom mange av oss ikke benytter stemmeretten. Hvor tilknyttet f?ler de som blir sittende hjemme seg til samfunnet og demokratiet? sp?r J?rgen B?lstad, valgforsker og professor i statsvitenskap – og hjernen bak en nettside som beregner hva vi mest sannsynlig kommer til ? stemme.
Regjeringsslitasje uten like
Da denne poskasten og artikkelen ble laget var kommune- og fylkestingsvalget fortsatt foran oss, men b?de Carl Henrik Knutsen og J?rgen B?stad mente det ville bli et markant skifte - og at h?yresiden vil ta over i mange av landets kommuner. Slik gikk det.
- Noe av det mest interessante vi har sett siden forrige stortingsvalg er at de partiene som gikk inn i regjeringen har hatt en ekstrem tilbakegang i st?tte. Denne regjeringsslitasjeeffekten er st?rre og har inntruffet raskere enn vi har sett tidligere. Det ville v?re overraskende om dette ikke spiller inn p? lokalvalget, sier B?lstad.
- N?r mennesker som p?virkes av lover og regler, betaler skatt og er med i samfunnet ikke bruker stemmen sin, s? har vi demokratisk problem.
Vi kan tenke p? det perfekte demokrati som ideal, sier demokratiforsker Carl Henrik Knutsens. Det inneb?rer at ethvert system vil ha forbedringspotensialer, til tross for at det er gjennomg?ende velfungerende, som det norske.
- Hvis vi ser grundig etter og setter terskelen h?yt nok, finner vi ting som kan forbedres, selv i Norge. I en kronikk i VG i forbindelse med lanseringen av tilstandsrapporten trekker han og hans medforskere fram faresignaler som korrupsjon og politikerhets og at ti prosent av oss som bor i Norge ikke f?r stemme ved Stortingsvalg. Reglene for lokalvalg ?pner for langt st?rre deltakelse.
- N?r mennesker som p?virkes av lover og regler, betaler skatt og er med i samfunnet ikke bruker stemmen sin, s? har vi demokratisk problem. Dette er en viktig diskusjon jeg ikke synes vi har tatt i offentligheten og som er viktig ? l?fte, sier Knutsen.
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Statsviterne Carl Henrik Knutsen og J?rgen B?lstad diskuterer hvor demokratisk Norge egentlig er, hvem som stemmer og hvem som ikke stemmer, hvordan meningsm?linger p?virker oss og hvorfor partilojaliteten ikke er som den en gang var.
En demokratisk motb?lge
- Hvorfor er det viktig med en rapport som tar tempen p? det norske demokratiet akkurat n??
- Det er til alle tider viktig ikke ? ta det politiske systemet for gitt, men ? l?fte frem ulike sider ved systemet og analysere det. Det er et godt utgangspunkt ogs? for videre politisk debatt om hvordan vi eventuelt kan endre det. Dette er kanskje ekstra viktig fordi vi har v?rt inne i det mange demokratiforskere kaller en demokratisk motb?lge, sier Knutsen.
- Vi vet at den type demokratiske problemer kan ha ulike smitteeffekter p? tvers av land.
Han viser til at demokratiet har hatt tilbakeslag i flere land enn det har hatt framgang de ti siste ?rene. Dette gjelder i systemer som har v?rt demokratiske ganske lenge, som USA.
- Vi vet at den type demokratiske problemer kan ha ulike smitteeffekter p? tvers av land. S? vi er i en internasjonal situasjon hvor dette kanskje er ekstra viktig ? v?re bevisst p?, understreker Carl Henrik Knutsen.
- Det fine med en slik rapport er at den kan invitere til refleksjon rundt hvordan vi kan ta vare p? demokratiet. For hva er egentlig demokratiet? Jo, det er oss, ikke sant? Det er innbyggerne, det er alle som bor i landet. Det er hva vi mener, hvilke normer vi aksepterer, hvilke spilleregler vi alle kan v?re enige om, slik at vi klarer ? styre samfunnet p? en fredelig m?te. ? reflektere litt rundt det har en veldig stor verdi, sier J?rgen B?lstad.
- Hvorfor skal vi ha meningsm?linger?
J?rgen B?lstad har de siste ?rene utviklet en prediksjonsmodell, som kan fortelle oss hvilke valgutfall som er mest sannsynlige.
- Meningsm?linger gir oss informasjon mellom valgene om hvordan velgerne oppfatter partiene, om de er forn?yde med hva politikerne gj?r og om de er forn?yde med hva regjeringen holder p? med, og s? videre. Dette er mekanismer som gir signaler tilbake fra velgerne til politikerne over tid. Det er nyttig. Det gir politikerne en ekstra pekepinn om hvorvidt velgerne er forn?yde eller ikke.
- Hva er det din prediksjonsmodell gj?r, som enkelte meningsm?linger ikke gir oss?
- N?r vi ser p? en og en meningsm?ling kan de sprike ganske mye. Du har en m?ling den ene dagen, som viser at et parti ligger p? en viss prosent, og to dager etterp? kan det ha v?rt tatt opp en ny m?ling som viser at de ligger fem prosentpoeng lavere.
- Det er svingninger som er s? store at det er usannsynlig at partiet faktisk har svingt s? mye p? den tiden. Jeg har laget en modell som pr?ver ? trekke ut de reelle trendene og ignorere den tilfeldige st?yen som oppst?r n?r vi sammenlikner en m?ling med en annen.
- Er meningsm?linger bare et gode?
- Den potensielle ulempen er at vi f?r et altfor stort fokus p? veldig dagsaktuelle ting, eller p? ? v?re popul?r akkurat her og n?. Politikerne kan v?re redde for ? gj?re upopul?re ting som er bra p? lang sikt. Det tenker jeg kanskje er den st?rste faren, sier B?lstad.
- Selv om det er en fare for at politikerne vender kappen etter vinden, gir meningsm?linger et informasjonssignal til politikerne om hva store brede deler av befolkningsgrupper ?nsker. Det er overveiende et gode, sier Knutsen.
Hopper fra parti til parti
- Hva avgj?r hva det er vi stemmer p??
- I tidligere tider betydde klassebakgrunn og sosio?konomisk status mye for hva vi stemte p?. Var man for eksempel fra arbeiderklassen, s? stemte man gjerne p? Arbeiderpartiet. De skillelinjene har blitt bygget litt ned over tid. Vi ser at velgerne skifter mye mer. Noen hopper fra et parti til et annet og tilbake igjen, sier J?rgen B?lstad.
- Det mest overraskende er kanskje at det finnes velgere som kan hoppe fra H?yre til R?dt og tilbake igjen. Det er jo noen av oss som vil synes dette er ganske spenstige hopp
If?lge ham har vi g?tt fra et stabilt partisystem, der bakgrunn betyder veldig mye, til et annet, der b?de verdier og identitet, dagsaktuelle saker - og om man liker politikerne eller ikke spiller en st?rre og st?rre rolle.
- Det mest overraskende er kanskje at det finnes velgere som kan hoppe fra H?yre til R?dt og tilbake igjen. Det er jo noen av oss som vil synes dette er ganske spenstige hopp, sier B?lstad.
- Hva er de vanligste hoppene mellom partier?
- Det vanligste er mellom de store partiene. Det er mange som har g?tt mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men ogs? mellom Senterpartiet og H?yre eller FrP.
- Hvor reell innflytelse har vi velgere p? politikken som utformes?
- Jevnt over s? har den enkelte velger ganske liten innflytelse, og s?nn b?r det jo v?re. Vi er jo mange millioner mennesker. Det flotte med demokratiet at makten skal spres utover, sier Carl Henrik Knutsen. Han peker likevel p? at grupper av velgere- blant annet ved ? bytte parti – bidrar til ? p?virke politikken.
- Koordinert i store grupper i det norske systemet er det mange muligheter til ? ut?ve innflytelse p? politikken, selv om det er valgte representanter som lager lovene. Vi har et veldig bredt og godt organisert sivilsamfunn, s? mange av oss kan p?virke politikk i st?rre grad ved ? organisere oss og delta i organisasjonsliv, i tillegg til ved ? stemme, sier Knutsen.
Unge menn uten utdanning og personer med minoritetsbakgrunn
Demokratirapporten, som nylig ble lagt fram, viser at unge menn uten utdanning stemmer sjeldnere enn andre og da ogs? f?r mindre innflytelse.
- Om velgerne f?ler at det st?r mindre p? spill, kan det v?re lettere ? bli sittende hjemme p? valgdagen, om det regner ute
- Politikerne vil tendere til ? ikke lytte like mye til denne gruppen, fordi de vet at det ikke er like mange stemmere ? hente, sier Knutsen, som ogs? peker p? at det er store forskjeller p? tvers av etnisitet og innvandrerbakgrunn.
- Ulike indikatorer viser at grupper med innvandrerbakgrunn har mindre politisk innflytelse enn de som er f?dt i Norge. Vi ser ogs? store forskjeller mellom rike og fattige.
F?rre stemmer ved Kommune og fylkestingsvalg enn ved stortingsvalg. Hvorfor er det slik?
- Det er jo ingen hemmelighet at en stortingspolitiker har mulighet til ? p?virke politikk p? et bredere spekter av saker og ha mer innflytelse enn hvis du er en jevn fylkestingsrepresentant. Om velgerne f?ler at det st?r mindre p? spill, kan det v?re lettere ? bli sittende hjemme p? valgdagen, om det regner ute, sier Knutsen. B?lstad er enig:
- I lokalpolitikken er det litt begrenset hva politikerne kan gj?re. Skatteniv?et er ganske fastlagt. De kan beslutte om de vil ha eiendomsskatt eller ikke, men, men inntektene er det ofte ikke s? mye ? f? gjort med.
- Det er ikke like mye som st?r p? spill i lokalpolitikken som i stortingsvalg, men s? kan det likevel dukke opp viktige saker folk ikke f?r med seg, sier B?lstad. Han viser til at det plutselig kan komme en reguleringsplan av betydning, som innbyggerne ikke har notert seg.
- S? kommer det plutselig en utbygging der og alle blir sinte, men l?pet er kj?rt.
Hets kan f?re til selvsensur
Politikerhets er ogs? et problem dere ogs? tar opp i Tilstandsrapporten om demokratiet? Hva f?rer polikerhets til?
- Det har flere negative konsekvenser. Det kan blant annet f?re til selvsensur, til at politikerne vegrer seg for ? g? ut med upopul?re saker fordi de mistenker at det kan komme hets. Det kan dreie seg om betente temaer som innvandring og milj?, sier Knutsen og peker p? at det s?rlig kan bli vanskelig ? rekruttere unge kvinner med minoritetsbakgrunn til politikken, side de er mest utastat.
- Det kan virke som om vi har blitt d?rligere til ? h?ndtere uenighet enn det vi var tidligere
- Da vil menn med majoritetsbakgrunn blir en st?rre del av denne politikerklassen, og da f?r vi en skjevhet i representasjonen som vil v?re potensielt demokratisk uheldig, sier Knutsen.
- Ja, prinsipielt er det et kjempeproblem. Det er viktig ? kartlegge omfanget og vurdere tiltak. Dette vil nok komme til ? v?re en vedvarende utfordring, sier B?lstad, som mener at viktig sp?rsm?l fremover vil v?re hvor sterke de demokratiske normene rundt ? kunne debattere saklig og akseptere at andre har ulike meninger er.
- Dette er noe vi har v?rt ganske flinke til i Norge, men det kan virke som om vi har blitt d?rligere til ? h?ndtere uenighet enn det vi var tidligere, sier han.