2024 - Side 2

?La meg f?rst si at jeg hadde aldri forventet at jeg skulle v?re redd for st? frem som j?disk ved UiO?, skrev en av v?re kollegaer til meg i en epost forleden. Vedhengt eposten var et langt og saklig innlegg vedkommende ikke t?r g? ut med av frykt for reaksjonene.

Med 32 nye tiltak skal UiO fortsette arbeidet med ? styrke forskning, undervisning, samfunnskontakt og formidling om klima, milj? og b?rekraft. Vi skal f? ned egne utslipp og forbedre naturmangfoldet p? campus.

En trist g?rsdag for kunnskaps-Norge og i s?rdeleshet for statsr?d Borch. Vi trenger virkelig litt ro og forutsigbarhet n?.

Kunstig intelligens (KI) er i ferd med ? bli en del av hverdagen i h?yere utdanning. B?de studenter og fagmilj?er f?r verdifulle erfaringer med hvordan teknologien kan brukes i studentenes l?ring. *English version below*

Onsdag skal Nansen-programmet for Ukraina behandles i Stortinget. Dermed skal det norske engasjementet i Ukraina opp til debatt, ikke minst sp?rsm?l knyttet til statsbygging og demokratifremme. Da b?r rollen til h?yere utdanning, et p?fallende frav?r i Stortingsmeldingen, bli tema.

Akademisk frihet er et fundamentalt prinsipp for universitetet som institusjon, og UH-loven presiserer at universiteter og h?yskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Dette fordi forskningen skal v?re up?virket av ulike interesser. Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼöen skal skje ut fra vitenskapens metoder og normer. Det gir kunnskap vi kan stole p? og som dermed kan v?re til nytte for samfunnet. Akademisk frihet er dermed ogs? en viktig premiss for samfunnets tillit til forskning og kunnskap.

Aftenposten skriver s?ndag om det de kaller forskeres ekstrajobber hvor vinklingen utelukkende er knyttet til mulighetene dette gir for ekstra inntjening for enkelte forskere. Det er en merkelig vinkling. (F?rst publisert i Aftenposten).

UiO ?nsker ? ?ke fleksibiliten i v?rt eget studietilbud, og profesjonsmeldingen gir drahjelp for ? ?ke relevansen av PPU for studentene.

Det er oppmerksomhet rundt universitetsansattes reiser og rektorers reiser spesielt. Som i fjor velger jeg ? v?re ?pen om hvor jeg har reist og hvorfor.

UiOs rykende ferske kandidatunders?kelse er oppl?ftende. V?re studenter f?r seg relevant arbeid veldig raskt og de opplever at de tilegner seg b?de kunnskapen og ferdighetene de trenger. Da er det ikke rart at en stor majoritet vil anbefale andre ? studere ved UiO.  

De overgrep og angrep som sivile i krigen mellom Israel og Hamas utsettes for er uakseptable, uforst?elige og umenneskelige.

Da jeg ble rektor i 2017 v?r ?pen vitenskap og b?rekraft store temaer i Norge og globalt. Syv ?r senere er det helt andre temaer som preger kunnskapspolitikken; eksportkontroll, dual use og geopolitikk ikke minst. Vi kan likevel ikke la det redusere kraften i v?rt internasjonale Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö. De globale utfordringene er nettopp globale og kan kun l?ses globalt - gjennom forpliktende Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö.

Debatten om akademisk boikott er hard ved norske universiteter. Samtidig er det lite oppmerksomhet knyttet til hva norske institusjoner konkret gj?r for akademikere og studenter p? flukt. Jeg mener vi kan og m? gj?re mer. Ogs?, n?r mulig, for akademikere og studenter i land i krig og konflikt. Ved UiO er vi akkurat n? helt konkret klare til ? ta imot palestinske forskerkollegaer som ikke kommer seg ut av Gaza. Jeg etterlyser en sterkere politiske vilje for ? f? dette til.

Det var sterkt ? m?te blikket til unge flyktninger og fordrevne i bosettinger nord i Uganda, n?r grensen til S?r-Sudan denne uken. De ?nsker kunnskap som gir muligheter og kraft. Utdanning er en menneskerettighet og vi m? alle gj?re mer for ? svare p? behovet til 108 millioner flyktninger og fordrevne globalt.

Det finnes nesten ikke hvite flekker p? verdenskartet. UiOs forskere Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼöer med forskere i s? ? si alle land. Dette Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼöet p? tvers av landegrenser bidrar til at kunnskap deles som et globalt felles gode. Prinsippene om ?pen vitenskap baseres p? dette, og det aller meste av v?r forskning og utdanning kan og b?r f?lge disse prinsippene.

Krigen i Gaza mellom Israel og Hamas engasjerer sterkt i hele verden, ogs? ved Universitetet i Oslo. Vi er alle dypt preget av situasjonen, de ekstreme handlingene, og sivilbefolkningens lidelser. 

Samspill internt og eksternt har v?rt v?r rettesnor i syv ?r. Internt har vi jobbet med v?rt eget system for forskning, h?yere utdanning, innovasjon og formidling. Eksternt har vi jobbet i og med Oslo, nasjonalt, i Europa og vi har brukt v?re nye europeiske allianser som plattformer for globalt Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö. Vi m? som universitet utvikle oss, h?ndtere endring og v?re aktive inn mot de veiskillene vi vet st?r foran oss. Samtidig m? vi st? st?tt i sentrale verdisp?rsm?l ikke minst knyttet til institusjonell autonomi og akademisk frihet.

Enorme fremskritt i forskning, medisin og helse kan lett drukne i et nyhetsbilde fylt av krig og konflikt, skrev Aftenpostens kommentator Christina Pletten p? nytt?rsaften. Og hun har rett.